Helt siden starten av GNOME og KDE har det vært forvirring blant nye Linux-brukere som er hvilken og som er best å bruke. Det tidligere spørsmålet er ganske enkelt å svare på. Det siste spørsmålet er imidlertid litt mer sammensatt på grunn av brukerspesifikke behov / ønsker.
La oss starte med å illustrere forskjellene mellom et skrivebordsmiljø og en vindusbehandler. Vi begynner med å vise hvordan det grafiske skrivebordet på Linux er lagdelt.
Som du ser, på bildet nedenfor er det i utgangspunktet tre lag som kan inkluderes på Linux-skrivebordet:
- X Windows - Dette er grunnlaget som gjør det mulig å tegne grafiske elementer på skjermen. X Windows bygger det primitive rammeverket som tillater flytting av vinduer, interaksjoner med tastatur og mus, og tegner vinduer. Dette er nødvendig for ethvert grafisk skrivebord.
- Window Manager: Window Manager er puslespillet som kontrollerer plasseringen av og utseendet til windows. Window Managers inkluderer: Opplysning, Afterstep, FVWM, Fluxbox, IceWM, etc. Krever X Windows, men ikke et skrivebordsmiljø.
- Skrivebordsmiljø: Det er her det begynner å bli litt uklar for noen. Et skrivebordsmiljø inkluderer en Window Manager, men bygger på det. Skrivebordsmiljøet er vanligvis et langt mer fullt integrert system enn en Window Manager. Krever både X Windows og en Window Manager.
Et skrivebordsmiljø inkluderer vanligvis en serie applikasjoner som er tett integrert slik at alle applikasjoner er klar over hverandre. En Desktop Manager vil også inkludere en form for panel som inkluderer en systemstatusfelt hvor små widgets kan plasseres for rask handling eller informasjon.
Mye av forvirringen begynner å kikke ut når du undersøker slike Window Managers som E17 (Opplysning 17).
Den siste opplysningen om opplysningstiden inkluderer mange av elementene som vanligvis bare finnes på skrivebordsmiljøer, selv om opplysning fremdeles regnes som en Window Manager. Til dette punktet refererer jeg vanligvis til stasjonære datamaskiner som Desktop Managers.
Det er to viktigste skrivebordsmiljøer: GNOME og KDE. Hvis du er nysgjerrig på hva som er riktig for deg, her er noen råd. Den nyeste standard GNOME vil få brukere av OS X til å føle seg hjemme, KDE 3.x får Windows XP-brukere til å føle seg hjemme, og KDE 4.x vil få Windows Vista-brukere til å føle seg som hjemme.
Hvilken Window Manager er best egnet for hvilken bruker? Siden det er så mange Window Managers vil jeg fremheve favorittene mine.
- Opplysning: Du vil ha mye øye godteri, men ikke noe så ressurskrevende som KDE eller GNOME.
- Fluxbox: Du vil ha minimalt og raskt.
- Afterstep: Du vil at noe old-school skal gi deg timer med tindrende moro.
- Xfce: Du vil ha et Windows-lignende grensesnitt uten bloatware fra GNOME eller KDE.
- Compiz-Fusion: Dette er en fullstendig blåst tredimensjonal vindusansvarlig med plugger som gjør omtrent alt. Hvis du vil at noe skal imponere vennene dine seriøst, er det her du vil se.
Noe av det mest fantastiske ved Linux-skrivebordet er at det bare er begrenset til fantasien din. Du kan få Linux-skrivebordet til å se og føle nøyaktig hvordan du vil ha det. Du kan gå fra fullstendig minimalisme til den fullverdige 3D-godheten til Compiz-Fusion. Jeg vil gi deg en advarsel: Å spille med Linux-skrivebordet kan være like mye tidssug som World of Warcraft.
